Jondal - Nipevatnet - Goddalsvatnet - Mysevatnet
| Type: | Fottur |
|---|---|
| Lengde: | 3,5 mil |
| Varighet: | 3 netter |
| Område: | Jondal, Hordaland |
| Sesong: | Sommer, Juni |
| Deltakere: | Kjartan, Anders, Øyvind, Trym, Dahlseng, Vebjørn |
Short #
Beskrivelse
2019-06-12
Dette året ble det en liten vri på planene. Planen var å reise til Nissedal i Kvitseid kommune. Vi likte oss godt på østlandet etter Vrådal i 2017 og ville tilbake til lignende strøk.
Vi hadde booket hytte og laget reiserute for turen.
Men dagen før vi skulle avgårde, sjekket vi værmeldingen og da så vi at det skulle bli opp mot 30mm nedbør i Nisser.
Da tok Dahlseng en sjefsavgjørelse og endret turen til Jondal i Hordaland istedet. Vi heiv oss rundt og kjørte mot Jondal.
Vi hadde ingen rute for turen og vi hadde ingen overnattingssted når vi kom ned fra fjellturen. Dette fikset vi underveis mens vi satt i gode gamle Caravellen som alltid starter for å få oss på tur.
Først stoppet vi innom Odda, hvor vi kjøpte primus fuel og andre godsaker på Coop Extra. Vi kjørte så videre mot Jondal og gjennom Jondalstunellen.
Vi kom frem til en liten demning og satte bilen fra oss litt lenger nede.
Siden denne turen ble så veldig annerledes enn planlagt trodde vi at vi at dette skulle komme til å bli en sulletur. Vi lo og snakket om hvor enkelt dette ville bli og mimret om turen vår til Rauland i 2015.
Det skulle vise seg å bli veldig motsatt, vi gikk gjennom steinkratt, busker og trær. Vi møtte på steder hvor det var veldig vanskelig å komme seg ned og utrolig bratt.
Til tider ble det uenighet og diskusjoner men vi klarte å løse problemene og komme oss frem til leirplassen.
Som vanlig disket Dahlseng opp med de lekreste middagene med reinstyrkjøtt og eggerøre til frokost som Vebjørn laget.
Vi har gjort dette mange ganger nå så nå begynner vi å få teken på hva vi skal ha med oss og hvor tunge sekkene er.
Når vi kom frem til siste overnattingssted ved Mysevatnet, viste det seg at det gikk en tunnel gjennom fjellet og ned mot Sundal.
Vi campet og laget mat og dagen etterpå begynte vi å gå gjennom denne tunnelen. Det var helt svart, vi kunne ikke se lyset fra åpningen bak oss, og forran oss var det like svar. Heldigvis var speiderne berett med hodelykt. Noen medlemmer av turlaget haddet med seg LED lys som var på 9000 lumen.
Etter 15 minutter i tunnelen så vi et svakt lys der framme. Vi kunne skimte en port, og vi begynte å lure på om vi var sperret inne. Når vi kom fram til porten var det heldigvis en luke i porten som gjorde det veldig enkelt å komme seg gjennom.
Det var deilig å endelig være ute i frisk luft og solskinn igjen. Vi travet nedover mot Sundal hvor vi skulle tilbringe to netter på hytte i camping.
Vi kom ned til veien og der satt vi oss til å vente. Anders og Dahlseng la ut på et eget mini eventyr, hvor de begynte å gå mot bilen vi hadde parkert, og prøvde å få haik. De fikk omsidert haik og kom seg til bilen. De gikk så på butikken for å handle til alle oss andre. Vi hadde skrevet store handlelister som var unike med alle typer sjokolader og ølsorter. De ranet begge Jokerene og Nærbutikkene som var i Jondal for å få alt som var på listen.
I mellomtiden satt Trym, Øyvind og Kjartan og Vebjørn å ventet i solsteiken. De ble rastløse og undersøkte kraftstasjonen som lå like ved.
Tilslutt kom endelig Anders og Anders, de kom rasene avgårde i Caravellen som startet like enkelt som da vi satt den fra oss.
De tuten og balerte og vi ropte og skrek av glede.
En tåre trillet nedover ansiktet til Trym da han la øynene på den flotte bilen.
”Gud for en flott bil tenkte han”.
Vi hoppet i bilen og spratt ølen som det sprutet. Vi chugget nedpå og smilte bredt. Det var en gledens dag.
Vel framme på hytten på campingen tok vi oss til rette og fikk dusjet i iskald dusj og oppdatert oss på snapchat og instagram.
Dahlseng hadde desverre fått senebetennelse iløpet av turen og han merket at kroppen ikke orket så mye mer når han kom til hytten.
Vebjørn begynte på maten og det ble nydelige fløte gratinerte poteter og biff. Potetene var myke og smeltet på tungen.
Det var det for denne gang.
Vi hadde booket hytte og laget reiserute for turen.
Men dagen før vi skulle avgårde, sjekket vi værmeldingen og da så vi at det skulle bli opp mot 30mm nedbør i Nisser.
Da tok Dahlseng en sjefsavgjørelse og endret turen til Jondal i Hordaland istedet. Vi heiv oss rundt og kjørte mot Jondal.
Vi hadde ingen rute for turen og vi hadde ingen overnattingssted når vi kom ned fra fjellturen. Dette fikset vi underveis mens vi satt i gode gamle Caravellen som alltid starter for å få oss på tur.
Først stoppet vi innom Odda, hvor vi kjøpte primus fuel og andre godsaker på Coop Extra. Vi kjørte så videre mot Jondal og gjennom Jondalstunellen.
Vi kom frem til en liten demning og satte bilen fra oss litt lenger nede.
Siden denne turen ble så veldig annerledes enn planlagt trodde vi at vi at dette skulle komme til å bli en sulletur. Vi lo og snakket om hvor enkelt dette ville bli og mimret om turen vår til Rauland i 2015.
Det skulle vise seg å bli veldig motsatt, vi gikk gjennom steinkratt, busker og trær. Vi møtte på steder hvor det var veldig vanskelig å komme seg ned og utrolig bratt.
Til tider ble det uenighet og diskusjoner men vi klarte å løse problemene og komme oss frem til leirplassen.
Som vanlig disket Dahlseng opp med de lekreste middagene med reinstyrkjøtt og eggerøre til frokost som Vebjørn laget.
Vi har gjort dette mange ganger nå så nå begynner vi å få teken på hva vi skal ha med oss og hvor tunge sekkene er.
Når vi kom frem til siste overnattingssted ved Mysevatnet, viste det seg at det gikk en tunnel gjennom fjellet og ned mot Sundal.
Vi campet og laget mat og dagen etterpå begynte vi å gå gjennom denne tunnelen. Det var helt svart, vi kunne ikke se lyset fra åpningen bak oss, og forran oss var det like svar. Heldigvis var speiderne berett med hodelykt. Noen medlemmer av turlaget haddet med seg LED lys som var på 9000 lumen.
Etter 15 minutter i tunnelen så vi et svakt lys der framme. Vi kunne skimte en port, og vi begynte å lure på om vi var sperret inne. Når vi kom fram til porten var det heldigvis en luke i porten som gjorde det veldig enkelt å komme seg gjennom.
Det var deilig å endelig være ute i frisk luft og solskinn igjen. Vi travet nedover mot Sundal hvor vi skulle tilbringe to netter på hytte i camping.
Vi kom ned til veien og der satt vi oss til å vente. Anders og Dahlseng la ut på et eget mini eventyr, hvor de begynte å gå mot bilen vi hadde parkert, og prøvde å få haik. De fikk omsidert haik og kom seg til bilen. De gikk så på butikken for å handle til alle oss andre. Vi hadde skrevet store handlelister som var unike med alle typer sjokolader og ølsorter. De ranet begge Jokerene og Nærbutikkene som var i Jondal for å få alt som var på listen.
I mellomtiden satt Trym, Øyvind og Kjartan og Vebjørn å ventet i solsteiken. De ble rastløse og undersøkte kraftstasjonen som lå like ved.
Tilslutt kom endelig Anders og Anders, de kom rasene avgårde i Caravellen som startet like enkelt som da vi satt den fra oss.
De tuten og balerte og vi ropte og skrek av glede.
En tåre trillet nedover ansiktet til Trym da han la øynene på den flotte bilen.
”Gud for en flott bil tenkte han”.
Vi hoppet i bilen og spratt ølen som det sprutet. Vi chugget nedpå og smilte bredt. Det var en gledens dag.
Vel framme på hytten på campingen tok vi oss til rette og fikk dusjet i iskald dusj og oppdatert oss på snapchat og instagram.
Dahlseng hadde desverre fått senebetennelse iløpet av turen og han merket at kroppen ikke orket så mye mer når han kom til hytten.
Vebjørn begynte på maten og det ble nydelige fløte gratinerte poteter og biff. Potetene var myke og smeltet på tungen.
Det var det for denne gang.
